En innenrikslounge av de sjeldne.
Det er ingen hemmelighet at Garuda har imponert meg. Ikke bare med utsøkt service, men også med en terminal i verdensklasse. Forventningene til loungen var derfor høye.
På turen mot Bali hadde jeg booket økonomiklassebilletter og var dermed uten adgang til loungen. Det hindret meg derimot ikke i å kjøpe tilgang. Les anmeldelsen av hele turen og hvordan jeg gikk frem her.
To lounger
Ved ankomst ble vi ønsket varmt velkommen som ved alle andre kontaktpunkter hos Garuda. Jeg noterte meg at det var to innganger: én for first/business class og én for statusmedlemmer i GarudaMiles. Jeg var spent på hvilken vi kom inn i.
Resepsjonisten pekte oss i retning av business class-loungen. Uten å være altfor sikker vil jeg anta at Garuda har samme system som SAS ved at mat og drikke trolig er noe bedre i GarudaMiles-loungen.
Det som gjorde meg litt i tvil om denne logiske slutningen var at også førsteklassepassasjerer befant seg i loungen jeg skulle inn i. De kunne neppe godta dårligere mat og drikke?
Nuvel. Jeg fikk ikke svar på hvilken som var best denne gang. Ei heller hadde jeg noen plan om å bli gullmedlem i Garuda med det første. Vi ruslet dermed inn i business class-loungen.
Tobakkslukt
Jeg ble først overveldet over hvor stor og lekker den var. Samtidig noterte jeg meg en svak tobakkslukt. Først tenkte jeg at det var tillatt å røke her ettersom vi tross alt befant oss i Indonesia – tobakksindustriens siste skanse. Etterhvert oppdaget jeg at det kun var et røkerom som lekket litt.
Jeg klarte ikke helt å finne meg et sted å sitte. Interiøret var så nytt og lekkert at jeg bare gikk rundt og tittet. Skulle jeg slå meg ned ved bordene ved buffeten eller i en av de avslappende skinnstolene? Jeg gikk for sistnevnte. Én ting var sikkert: det var nok av sitteplasser.
Lekker buffet
Etter å ha lagt fra meg tingene ruslet jeg bort til buffeten for å sjekke utvalget. Du verden for en innbydende en det var. Alt var merket og smakfullt presentert.
Det viste seg at det for det meste var indonesiske delikatesser å velge i. I og for seg greit det, selv om jeg var usikker på hvordan deler skulle spises. Jeg fant derimot noen typiske «kinaretter» av kylling og ris som jeg døyvet sulten med.
Hvor var drikken?
Når det gjaldt drikke var det meget begrenset. Mulig jeg burde henvendt meg til personalet for å bestille drinker, men jeg røsket bare med meg en cola fra kjøleskapet og spaserte tilbake til plassen min.
Jeg så hverken øl, vin eller brennevin noe sted. Derimot var det en rekke ulike juicer og to typer brus i kjøleskapet. Jeg hadde trolig gått glipp av noe, og ettersom jeg ikke spurte kan jeg ikke med sikkerhet slå fast at drikkeutvalget faktisk var så dårlig som jeg opplevde.
Underholdning
Foruten en fyldig buffet var det i grunnen lite annet å oppleve i loungen. Av underholdning hadde du selvsagt gratis Wi-Fi i tillegg til TV-/kino-rom, røkerom, business center og et par aviser og magasiner. Kinoen bød forøvrig på en rekke klassiske filmer, og det var et tett program.
Toalettene var rene, enkle og moderne. Reisefølget ble endog ønsket velkommen på do. Her må jeg innrømme at høfligheten kanskje ble litt i overkant, men for all del en hyggelig gest.
Gjennomført
Det som overrasket meg var hvor gjennomført loungen var. Den minnet ikke om en innenrikslounge i det hele tatt, og endog Uniteds internasjonale lounger blekner i forhold til denne.
Etter knappe to timer oppladning bar det videre av gårde til gate. Fortsettelsen kan du lese her.
Konklusjon
Alt i alt en enestående innenrikslounge. Til tross for noe usikkerhet rundt det begrensede drikkeutvalget, er dette en lounge på nivå med de internasjonale. Vel verdt en tur innom.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video
Flere bilder
Hvordan var flyturen videre?
Klikk her for å lese om en av de beste økonomiklasseturene jeg noensinne har hatt.
Tord Kroknes Berg
Tord er utdannet siviløkonom, jobber som kreativ leder i TordDesign.no og er Norges ledende reiseblogger innen luksus. Les mer her!