En ti timers historisk reise i eget land verdt å få med seg.
Som en del av oppholdet på Dalen Hotel var det nærmest obligatorisk å ta turen med et av de historiske skipene nedover Telemarkskanalen mot Skien. Jeg ble ihvertfall anbefalt å sette sjøben og takket selvsagt ikke nei.
Jeg skal ærlig innrømme at ti timer virket å være i lengste laget, men satte min lit til at de spektakulære naturopplevelsene ville få meg til å glemme tiden. Det var visstnok muligheter for annet tidsfordriv i solid hyttetradisjon underveis også.
Historisk
Fra hotellet ble vi kjørt ned til havnen i veteranbussen. Dette var en opplevelse i seg selv, selv om det ikke var mange meterne. Båten skulle gå 8:30. Dermed ventet også en frokost ombord.
Jeg hadde forventet at det skulle bli nokså folksomt, men fikk meg en positiv overraskelse da jeg jeg så hvor luftig det var. Umiddelbart noterte jeg meg en rekke sølvgrå manker og matchende turtøy. Her dro jeg nok gjennomsnittsalderen betraktelig ned. Nuvel. Jeg benyttet også anledningen til å utforske båten mens vi kastet loss og satte kursen ut i Bandak.
MS «Henrik Ibsen» ble sjøsatt i 1907 og er i dag på mange måter et flytende museum. Interiøret var klassisk og preget av dyprødt. Ombord var det to innendørs salonger og én bar. Ute var det toaletter og en rekke sitteplasser.
Jeg fikk umiddelbart følelsen av å være på cruise i en gammel yatch. Til tross for at solen skinte og temperaturen var brukbar, satte jeg meg innendørs ved baren. Her ventet nemlig den inkluderte frokosten. Jeg var blitt opplyst om at det skulle være av den enkle sorten.
Enkel frokost
Det luktet stekt egg i hele salongen, og det ante meg hva som ventet. Den meget hyggelige svenske servitrisen kom først bortom for å høre hva vi ønsket å drikke. Jeg ba om en kakao. Like etterpå fulgte frokosttallerkenen.
Her lå det et stekt egg, to skiver bacon, salami, ost, agurk, smør og syltetøy. I tillegg fikk du et lyst og et mørkt rundstykke i beste SAS-stil. Dette kunne jeg blitt servert på SAS Business over dammen – uten sammenligning forøvrig.
Det smakte som forventet. Veldig enkelt og lett måltid. Eplejuicen til var frisk og smakfull. Dette var trolig lokalbrygg. Og kakaoen var kremete fyldig. .
Hyttekos
Utenfor nærmet vi oss nå neste stopp: Lårdal Bryggje. Dette var stoppestedet for de som skulle begi seg ut på den strabasiøse turen opp Lårdalsstigen. De fleste passasjerene gikk av her.
Båten var nå nærmest tom og jeg gikk ned i salongen igjen for å vente på neste store begivenhet som var den første slusen. Dette var ennå et par timer til og det var dermed rom for et slag yatzi og vri åtter. Det lå nemlig kortstokk og brettspill til utlån ombord. Hyttestemningen var til å ta og føle på.
Som om ikke det var nok hyttekos ble jeg bydd på en deilig vaffel. Utenfor fløt vi elegant forbi perle etter perle av gårder i kjent «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»-stil.
Spektakulære sluser
Etter drøye fire timer var det klart for første sluse. Vi hadde fått hedersplass oppe hos kapteinen for best mulig utsikt. Det var et fascinerende skue å se båten navigere inn i de trange, manuelle slusene. Dessverre ble det ikke særlig berg-og-dal-bane da det meste gikk rolig for seg.
Fra land sto det en rekke turister som ventet i spenning på å se båten. Jeg aner ikke hvor mange fotoalbum vi kom til å havne i der vi sto og vinket som kongefamilien på slottsbalkongen.
Idet første sluse var forbi passerte også MS «Victoria». Dette er det andre skipet som frekventerer Telemarkskanalen. Også her vinket vi i kongelig stil.
Tid for lunch
Vi var ennå bare halvveis på turen mot Skien, og maven begynte å gi lyd fra seg. Det var på tide med lunch. Jeg hadde alt smugkikket i menyen, men fant ikke noe som umiddelbart fristet. Det var nemlig et rikt utvalg av havets delikatesser.
Etter samråd med kokken skulle jeg visst få en helt egen rett som ikke var å finne i menyen. Hvis ikke kunne jeg gått for karbonadesmørbrødet. Det ble derimot en real grilltallerken.
Her var det flere typer stekte pølser, biff og spareribs med en fyldig potetsalat til. Jeg var ikke vond å be og hugget innpå mens jeg iakttok spisefølgets lette cæsarsalat. Retten var som tatt fra grillen og smakte fortreffelig.
Regntung avslutning
Etter lunchen ventet nok en runde med brettspill før det nærmet seg den største og mest spektakulære slusen. Været var nå begynt å bli betydelig tyngre og det brygget opp til en skikkelig skur. Dermed var det bare å holde seg innendørs.
Mot slutten begynte det bli noe langdrygt. Det meste var nå sett og jeg hadde ikke noe imot om vi rundet av nå, men ennå var det noen timer igjen før ankomst Skien. Kortstokken ble holdt varm og terningene trillet. Det skulle bli en god stund til neste slag yatzi for å si det slik.
Båten ankom Skien på tiden og det var på tide å takk for seg. En historisk reise med mange spektakulære inntrykk var ved veis ende.
Konklusjon
Alt i alt en uforglemmelig naturopplevelse. Jeg tar nok neppe sjøveien til Dalen på ny, men dette er en tur som absolutt er verdt å få med seg før du dør.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Flere bilder
