Anmeldelse av cruise i Brisbane og besøk i Lone Pine Koala Sanctuary

Et av få steder i Australia hvor du faktisk kan holde en koala.

Det er ikke alltid det er nok å utforske fine hoteller. Ofte passer det seg med noen ekspedisjoner for å smake på lokale severdigheter. Derfor fant jeg denne pakken bestående av et minicruise på Brisbane River med adgang til et koala-naturreservat ved ankomst.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise båt — Båten som skulle ta oss til parken.

Det var en glohet dag. Termometeret krøp tett opp under 40 grader og solen stekte idet vi satte kursen ned mot elvebredden for å gå ombord i båten. Forhåpentlig ville vinden kunne kjøle oss ned etter at vi hadde kastet loss.

Splitte mine bramseil

Ettersom vi var forholdsvis tidlig ute tok det en stund før motoren ble fyrt i gang. Reisefølget og jeg satt på øvre dekk utendørs i solsteken. Selv jeg som elsker solen måtte innrømme at det ble litt i overkant. Det verste var at heller ikke sjøsprøyten og vinden var til særlig hjelp.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise Brisbane — Turen gikk nedover Brisbane River.

Elven i Brisbane er i grunnen ikke all verdens spektakulær. Det er ikke mye å se bortsett fra leiligheter og kontorbygg den første strekningen. Utrolig nok klarer stemmen på høyttaleranlegget å gjøre det interessant å følge med på.

Ekstravagante boliger

Det var først da vi passerte University of Queensland det begynte å ta seg opp. På begge sidene av elven dukket det nå opp millionvillaer de fleste bare kan drømme om. Enorme, velfriserte haver, store tennisbaner og brygger som kunne huse de største yatcher.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise villa — Luksusvillaer på rekke og rad.

Jeg drømte meg vekk der jeg svett satt på plaststolen min i en turistbefengt balje. Husene lignet jo resorter! Tenk å bo sånn permanent. Da ville nok gleden i å besøke luksushoteller fort forsvunnet.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise brygge — Omsider la vi til kai.

Nuvel. Etter drøye halvannen time var vi fremme ved Lone Pine Koala Sanctuary. Her strevet vi oss opp en smal trapp fra elven. Reisefølget var et øyeblikk bekymret for om alle ombord i det hele tatt ville komme seg helskinnet opp.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise oversikt — Kart over parken.

Å holde en koala

Vel inne i parken skyndte vi oss mot koalaene. En i reisefølget var over middels interessert i å få holde en koala, og det gjaldt det å stille seg i kø tidsnok før båten satte kursen hjemover igjen. Det var nemlig ikke mange timene vi hadde til rådighet.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise bilde med koala — Mulighet for å ta bilde med en koala.

Parkens hovedattraksjon var utvilsomt de utallige koalaene som i de merkeligste positurer hvilte i eukalyptustrærne sine. Her sto det kineser etter kineser med selfiestang og fredstegn og fniste seg til bilder. Jeg kan ikke skryte på meg å være særlig mye bedre. Koalaer er unektelig søte skapninger.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise koala — Bedagelig koalaliv.

Reisefølget fikk sikret seg bilde med en koala på brystkassen. Jeg sto over, men fikk klappet og vært nær en. Mer stereotypisk Australia-turist gikk det ikke an å bli. Ja, ja. Been there, done that.

Klapp en kenguru

Forøvrig var det som en hvilken som helst dyrehave. Du hadde en reptilavdeling og et utvalg av de dyrene du finner på det australske kontinentet. Herunder selvsagt wallabyer og kenguruer.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise klappe kenguru — Nærkontakt med kenguruer.

Sistnevnte befant seg i en innhegning hvor du kunne gå inn, klappe og mate dem. De var tamme og mette som få. Til tross for noen uoppdragne skrikerunger som plaget vettet av dyrene, så var det en uforglemmelig opplevelse å komme nær disse skapningene du tidligere kun har satt på bilder.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise dingo — Andre dyr var gjerdet inne som i en dyrehave.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er noen særlig stor beundrer av dyr i fangenskap, men det virket som at de fleste her levde godt og forholdsvis fritt. Selvsagt med unntak av fuglene. Å bure fugler inne er hverken interessant å se på eller særlig humant.

En sjøulks siste måltid

Akk, ja. Tiden fløy og vi måtte etterhvert sette kursen nedover mot bryggen. Bespisning var det tynt med her ute, så ta med nistepakke. Det ble faktisk til at vi benyttet oss av kiosken ombord på båten, noe som skulle vise seg å bli litt av en opplevelse.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise bar — Baren ombord i båten.

Ombord sto nemlig en i mannskapet med en skitten klut rundt halsen som hentet ut fra en forhistorisk sjøfartsfilm. Han gikk fra fortøyning til kjøkken om hverandre og snekret sendrektig sammen noen enkle retter. Vi nøyet oss med toast, pølse og en flaske newzealandsk vin.

Lone Pine Koala Sanctuary Cruise vin — Newzealandsk vin.

Mens toasten og vinen skvulpet i takt med bølgene satte vi kursen hjemover. Jeg var hermed blitt en fullkommen Australia-turist.

Konklusjon

Alt i alt en stereotypisk turistopplevelse som i grunnen er et must for en fersk Australia-farer. Hvis du er i Brisbane og leter etter å noe å gjøre kan denne turen funke til tross for en noe langdryg båttur.

Min stjernevurdering: 4 av 6.

PS! Aldri gå glipp av nye innlegg — følg meg her!