Liten, ordinær og med greit utvalg av mat, men en litt for skarp sparekniv lurte i bakgrunnen.
Det jeg liker med de fleste Marriott Bonvoy-hoteller utenfor USA er at de har beholdt Club-loungen der den hører hjemme, nemlig i toppen av hotellet fremfor på lobbynivå. Sheraton Montevideo var intet unntak.
Jeg skulle gjerne ønsket å ha suiten på samme nivå som loungen, men denne gangen måtte jeg overleve ved å ta heisen én etasje ned. Vi bodde i 24., men loungen befant seg i 23. Det var heller ingen trapp mellom etasjene, så heisen var eneste mulighet.
Inngangen var ikke all verdens prangende, men det var umulig å gå feil. Det sto nemlig «Club Lounge» i store bokstaver utenfor. Her var det også en oversikt over serveringene og tidspunktene den var åpen, og det var kun frokost og hors d’oeuvre med drikke på menyen. Ingen lunch som i Buenos Aires.
Enkel frokost
Første måltid var selvsagt frokost. Dette fikk reisefølget og jeg behørig testet. Til tross for lite plass på buffeten var utvalget absolutt tilfredsstillende. Det var langt fra noen «continental» frokost. Her hadde du både bacon og eggerøre. Dessverre var det ingen bestillingsmuligheter, så omeletter og stekte egg utgikk.
Av pålegg hadde du ost, skinke og salami i tillegg til lokale varianter som Dulce de Leche og noe som lignet geléskiver. Det var også et rikt utvalg av frukt og bær med ferskpressede juicer som sto og fristet like ved. Bakevarene var forøvrig ordinære. Jeg savnet i grunnen ikke særlig mye.
I perioden mellom frokost og hors d’oeuvre var det praktisk talt intet å oppdrive i loungen utover vann og rester av melk og juice fra frokosten. Ingen brus eller snacks. At vannet i tillegg kom på glassflasker gjorde det umulig å ta med ut. Her var utvilsomt sparekniven slipt.
Ordinær hors d’oeuvre
Til hors d’oeuvre var heldigvis sparekniven lagt til side. Nå bugnet buffeten over av ost, spekemat, salater og to varmretter. I grunnen helt i tråd med Sheraton-konseptet.
Av varmmat kunne du velge mellom løkringer og en pølsegryte. I og for seg ganske enkelt, men det fungerte. Det var ikke lett å spise seg mett her, så de hadde vært tro mot hors d’oeuvre med småretter.
Det som gledet meg ekstra var at kjøleskapet nå også var fullt med både brus og vin. Det var dog ikke særlig rikholdig. Kun vanlig cola og cola uten sukker var å finne blant leskedrikkene. På vinfronten var det noe lokalt og billig både med og uten bobler.
Raus skjenketid
I motsetning til andre lounger valgte de i Montevideo å holde drikkeserveringen oppe ut i de små timer. Nærmere bestemt helt til 22:30. Det må være en av de rauseste skjenketidene jeg hadde vært borti i en lounge av dette kaliberet.
Utover de to serveringene var det ikke mye å skryte av i lokalet forøvrig. Du hadde en hyggelig, liten fjernsynskrok og ferske aviser å slå ihjel tiden med, men ingen brettspill. Utsikten mot Montevideo var derimot upåklagelig, og bordene ved vindusrekken var utvilsomt å foretrekke. Toaletter var forøvrig fraværende.
Det var ingen resepsjon i loungen, men det sto en vertinne ved inngangen både til frokost og hors d’oeuvre for å validere gjestene. Her var det altså ikke mulig å lure inn en tredje person gratis. De hadde stålkontroll på kostnadene. Servicen forøvrig var mer ryddehjelpende enn personlig.
Konklusjon
Alt i alt en helt grei lounge som leverer god frokost og hors d’oeuvre med utsikt. Dessverre var tilbudet ellers på dagen fraværende, men raus skjenkeperiode veiet opp for dette.
Min stjernevurdering: 4- av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av Sheraton Montevideo Hotel her!
Video
Flere bilder
