En meget enkel «contract lounge» som jeg fikk helt for meg selv – med unntak av de levende fuglene.
Med en splitter ny og moderne flyplass til grunn lå alt til rette for en spektakulær lounge. Det virket jo unaturlig å spare på dette tilbudet når alt ellers var så staselig og flott.
Fra innsjekk og frem til loungen fikk reisefølget og jeg følelsen av å være på en spøkelsesflyplass. Det var nesten ikke mennesker å se, og kun en håndfull flyvninger satt opp på tavlen. Det lovet godt for en fredelig atmosfære i loungen, tenkte jeg.
Selv om det var grytidlig om morgenen hadde jeg forventet noe mer trafikk, men innfant meg med tilstanden og spaserte opp i loungen. Den var enkel å finne ettersom samtlige lå opp rulletrappen i annen etasje. Men hvilken skulle vi velge?
To lounger
I innsjekk fikk vi ikke noen tydelig beskjed, og jeg måtte lese på skiltene ved resepsjonene. Det var kun to lounger her oppe, og begge så forholdsvis like ut. Det tok dog ikke lang dit før jeg spottet både Lufthansas og Turkish’ logo. Vi var kommet riktig.
Like innenfor satt to slarvende vertinner i resepsjonen. De så mildt sagt ikke overarbeidet ut, men ønsket oss pent velkommen. Vi var åpenbart de aller første til å komme på besøk. Jeg benyttet derfor anledningen til å spasere rundt for å sjekke fasilitetene.
Selvbetjent bar
Dette var ikke store saken, og det var fort gjort å bli kjent. I midten sto det en bar som så betjent ut, men som ved nærmere øyesyn var fullt ut selvbetjent. Det var ikke noe å si på utvalget av drikkevarer. Her hadde du velkjente merker brennevin i rikt monn.
Det virket som at baren var tiltenkt å være betjent, men at de hadde innsett at pågangen av gjester ikke var all verden, og at selvbetjening da heller ville være den beste løsningen. Ikke meg imot. Jeg var dog mer interessert i utvalget av leskedrikker. Dette var begrenset, men det overrasket meg positivt at det ble servert i halvlitersflasker med skrukork. Med andre ord lett å ta med seg videre.
Kaldmat som kunne varmes
Ettersom frokosten glapp på hotellet hadde jeg sett frem til å døyve sulten i loungen. Appetitten fikk seg en real kalddusj idet jeg så buffeten. Her var den noen enkle frokostretter som innbakte pølser og pannekaker samt søtsaker, men alt var kaldt. Et skilt på veggen opplyste dog om at du kunne få betjeningen til å varme maten for deg. Dette måtte testes.
Vertinnen tuslet frem og tilbake fra kjøkkenet, men var ikke akkurat på tilbudssiden. Jeg prøvde meg forsiktig å spørre om hun kunne varme maten. Hun røsket den til seg med et bryskt «yes» og gikk. Etter en stund kom hun ut med noen glovarme innbakte pølser. Ja, ja. Det har ihvertfall drept bakeriene, tenkte jeg.
Levende fugler
Apropos bakterier. Inne i loungen fløy det nemlig levende småfugler rundt, og buffeten var på ingen måte beskyttet fra disse. Dermed var vi ikke alene om å nyte maten. Kunne de ikke sluppet fuglene fri og satt på en høyttaler med fuglekvitter, sa jeg oppgitt til reisefølget, som forøvrig var skjønt enig.
Da reisefølget ba om å få varmet mat skjedde det med emballasjen på. Det kunne da vitterlig ikke være meningen? Vi lot begge maten stå og krysset nå både fingre og tær for at Turkish hadde en brukbar frokost i vente.
Loungen var ellers greit utstyrt med det mest elementære av fasiliteter. Du hadde toaletter tilgjengelig og varierte sitteplasser. Aviser og magasiner var også på plass. Utsikten ned mot terminalen var også flott. I grunnen ikke mye å utsette på noe av dette, men det var noe som manglet: premiumfølelsen.
Konklusjon
Alt i alt en grei lounge som leverer flotte fasiliteter og brukbart med drikke. Frokosten var kanskje ikke all verden å skryte av, så ta med niste. Og trenger du egentlig lounge på en flyplass nesten fri for mennesker?
Min stjernevurdering: 3 av 6.
PS! Hjalp denne anmeldelsen deg? Hjelp meg også her!
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Turkish Airlines slo på stortrommen og oppgraderte. Følg med neste uke for en fyldig reportasje fra hjemreisen!
