Eksklusiv atmosfære og plassering, men hvordan var maten?
I forlengelse av flytteprosessen ned fra Holmenkollen til Frogner måtte jeg utforske mitt nye nabolags kulinariske tilbud. Sumo skulle bli en av mine nærmeste naboer og jeg var således nysgjerrig på om det kunne bli mitt stamsted fremover.
Jeg ankom rett fra Flytoget og var mer enn klar for påfyll. Spaserturen opp gjennom Nationaltheatrets tunnel og frem til Sumo var kort, men frisk. Det slo meg hvor god beliggenhet både restauranten og mitt nye krypinn hadde.
På utstilling
Det var ikke mange gjester denne sene lørdags ettermiddagen, og således ikke noe problem å få bord. Spisefølget og jeg ble raskt betjent, men vertinnen surret allikevel med å finne bord. Det var åpenbart mye ledig, men vi ble plassert på de høye bordene midt i lokalet ved baren. Som de eneste.
Mens vi satt på utstilling fikk vi utdelt menyen. Vi vurderte å spørre om å få flytte oss, men mye tydet på at de lavere bordene var booket senere på kvelden, og at vi derfor var blitt plassert på de mindre populære barbordene. Men da vi så at noen naboer som også ble plassert her noe motvillig fikk bytte, dristet vi oss til å spørre.
Vi hadde da alt bestilt og ventet på forretten. Servitrisen foreslo at vi spiste forretten først og flyttet oss idet hovedretten var klar. I og for seg intet dumt forslag, sa jeg, og poengterte at vi da fikk varierte bilder av maten.
Innholdsrik meny og masse poeng
Menyen var forøvrig innholdsrik og preget av et variert utvalg av asiatiskinspirerte retter. Det er verdt å nevne at Sumo også er en kjede med flere restauranter rundt omkring i Oslo-området og Stavanger. Derfor er menyen nokså strømlinjeformet og lite kreativ utover klassikerne. Du hadde forøvrig en salig blanding av sushi, bao buns, poké bowls, wok, nudler og burger med mer til.
En annen interessant bemerkning er at Sumo i poengsamlermiljøet også er en magnet med tanke på den gode opptjeningen av EuroBonus-poeng. For hver hundrelapp du legger igjen her får du elleville 250 poeng tilbake. Blir maten da fort gratis flyreiser? Du kan lese mer om dette i min fyldige artikkel her.
Nuvel, tilbake til opplevelsen. Lokalet var lekkert og innbydende. Materialvalg og interiør bar preg av en slags uformell eksklusivitet. Et stort, hvitt tre sto midt inne i restauranten like foran det åpne kjøkkenet og tiltrakk seg oppmerksomhet. «Jeg vil sitte nærmere treet», utbrøt spisefølget. De fineste bildene får du på avstand, kontret jeg.
Vårruller og sushi til forrett
Til forrett hadde jeg valgt vårruller av kylling mens spisefølget gikk for en sushi av scampi med jordbær og terryakisaus. Vårrullene var enkle og smakfulle, og ble servert med en lett salat og sursøt saus til. Ganske standard, men ingen usmak. Faktisk en av de bedre vårrullene jeg har smakt.
Spisefølget var også i ekstase over sin sushi. Vel å merke når det kom til smak. Skuffelsen var nemlig stor over at det ikke lå hele jordbær oppå bitene, men at disse heller var skåret i skiver og gjemt under sausen. Ikke så veldig Instagram-vennlig, ble det poengtert. Jeg var forsåvidt enig.
Det tok ikke lenge før hovedretten var på plass. Før denne ble servert forflyttet vi oss til et lavere bord ved siden av det hvite treet. Mye hyggeligere, utbrøt jeg, idet jeg slo meg ned i de fløyelsmyke og behagelige stolene. Dette var mer restaurantfølelse, fortsatte jeg.
Ribbe med asiatisk vri
Til hovedrett hadde jeg valgt «sticky pork». Dette ble beskrevet som karamelliserte spareribs med ris til i menyen. Til tross for at jeg julen igjennom hadde stappet i meg en grisefarm med ribbe var jeg ikke fremmed for mer svin. Ihvertfall ikke når det var så godt gjennomført som her.
Ribben var nemlig perfekt stekt med en passe mengde kjøtt og fett. Marinaden var smakfull og ikke alt for påtrengende slik at svinesmaken kom til sin rett. Det var dessuten kjøttholdige stykker og mye mat for pengene.
Tilbehøret var derimot noe skuffende. Risen var for bløt og sausete, og den var ikke naturell som jeg forventet. Her var det en form for bløtstekt ris med litt av hvert inni. Det så ut som at egg også var blandet inn i det hele, og for en som helst klarer seg uten dette var det en uhyggelig overraskelse. Overraskende nok var smaken grei til tross for en anelse for bløt konsistens. Spisefølget som hadde samme rett istemte.
Søtsaker og presentasjon
Vi hadde i utgangspunktet tenkt å runde av med noe søtt, men den søte marinaden på ribben dempet lysten. Dessuten var det så mye kjøtt at vi var mette. Utvalget på dessertmenyen sto derimot presentert i bilder på bordet. Her var det noe som skurret.
Riktignok er ikke Sumo noen Michelin-restaurant, men det er en skummel balanse mot innkasterrestauranter med maten på utstilling når retter blir presentert i bilder. Det sto ikke i stil med det vi var blitt servert og ikke minst i forhold til omgivelsene.
Mange overraskelser i kjelleren
Spisefølget var nysgjerrig på konklusjonen min, men jeg sa jeg måtte sjekke toalettene først. Ikke bare fordi jeg skulle late vannet, men også finne ut om disse sto i stil med resten. Og jommen sa jeg smør.
Nede i kjelleren var det ikke bare toaletter, men også et sminkeværelse og en vinkjeller. Du store alpakka, her var det innholdsrikt, tenkte jeg, og ruslet inn mot herretoalettene. Også her ble jeg overrasket. Små håndklær og Molton Brown-såpe og -lotion var å finne. Sånn skal det være. Femstjernersfølelsen var sterkt til stede, og konklusjonen var klar.
Konklusjon
Alt i alt en lekker restaurant med et velkjent og rikt utvalg av asiatiske fusionretter på menyen. Selv om maten ikke forbauset, lot jeg meg imponere over flotte lokaler, rause porsjoner og hyggelig service. Rett og slett uformelt eksklusivt.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg på Facebook for mer!
Flere bilder
