Et uformelt franskinspirert pusterom fra ellers så kaotiske Karl Johan.
Etter en aktivitetsfylt dag var spisefølget og jeg mer enn klare for å få i oss en matbit. Det skulle ikke være formelt eller ekstravagant, men lett og enkelt. En fransk bistro burde da være midt i blinken.
På høyden av turistsesongen gikk vi i sikk-sakk mellom vikinghjelmer og kameranisser oppover Karl Johan. Det kunne da umulig være noe koselig å sette seg ned på en av uteserveringene her, tenkte jeg, mens spisefølget elegant svingte inn i en bakgård.
Stillhetens oase
Det var som om du satte på deg støydempende hodetelefoner. Her, foran Comfort Hotel Karl Johan, kom du nemlig inn i stille bakgårdsoase. Interiøret var enkelt, men samtidig lekkert. At vi befant oss foran hotellets hovedinngang hadde jeg aldri gjettet om vi ikke gikk inn.
Vi var dog noe usikre på om vi skulle sitte inne eller ute. Skulle du inn måtte du nemlig forbi resepsjonen og opp en trapp. Med nærmere 30 grader i luften ute var valget lett.
Frankofil drøm
Jeg slo meg ned på pinnestolen med pelspledd på og grep fatt i menyen. Det var ingen tvil om at dette var stedet for den frankofile. Her hadde du blant annet skalldyrplatå, bouillabaisse, entrecôte og østers å velge i. Jeg følte meg som en landkrabbe denne gangen i stor kontrast til spisefølget som skulle gå all in med skalldyrplatå.
Når sant skal sies vurderte jeg den smørstekte ørreten, men falt ned på den tradisjonelle entrecôten. Forretten sto jeg over. Det skulle bli mer enn nok å iaktta spisefølget jobbe seg igjennom alle de varme og kalde skalldyrene.
En reise til sjøs
Først ut kom varmretten med blåskjell, kamskjell og krabbe. Vi hadde avtalt med servitøren at min rett skulle komme samtidig, men det så ikke ut til å skje. Nuvel. Dette var jo bare begynnelsen på reisen til sjøs.
Spisefølget var i sitt ess og rensket fatet for blåskjell med sin egenhendige åpneteknikk. Etterhvert kom også de kalde rekene, østersen og hummeren på et gigantisk fat. Good luck, sa jeg lettere ironisk, og så med glede at også entrecôten min var på vei.
Kald entrecôte
Idet jeg skulle til å sette tennene i kjøttet merket jeg at det var usedvanlig kaldt. Sausen var til og med begynt å tørke. Det var ingen tvil om at retten min var gjort klar til spisefølgets første, men blitt forglemt på kjøkkenet. Akk, ja.
På smak var det lite å utsette, skjønt kjøttstykket hadde delt seg under steking og var blitt lappet sammen på tallerkenen. Ned gikk det uansett. Da var skalldyrplatået langt mer spektakulært, ikke bare i utseende, men også på smak ifølge spisefølget.
Ettersom jeg ble raskt ferdig med entrecôten fikk jeg lov til å smake litt på skalldyrene. Jeg grep dermed fatt i den ene hummerkloen og gjøv løs. Salt og kaldt. Jeg følte jeg satt i fjæren en kjølig høstkveld.
Friske jordbær og sterke oster
Etterhvert ble det rom for dessert. Jeg var mektig imponert over spisefølget appetitt. Ikke bare gikk skalldyrplatået ned på høykant, det skulle inntas ostefat i tillegg. Splitte mine bramseil. Selv gikk jeg for friske jordbær med vaniljeis og sjokoladeskum.
Norske jordbær og 30 grader i luften i en fredelig bakgård. Det kunne simpelthen ikke bli bedre. Vaniljeisen og sjokoladeskummet var ikke oppsiktsvekkende og jeg er noe usikker på om det passet sammen, men det var en herlig treenighet.
Ostefatet så også ut til å falle i smak. Selv den sterkeste blåmuggosten gikk unna. Jeg benyttet anledningen til å lukte på de ulike ostene og tenkte som så at jeg var mer enn glad for å stå over, skjønt det så lekkert ut.
Konklusjon
Alt i alt et godt måltid, men med noen ujevnheter. Opplevelsen blir løftet av hyggelige omgivelser. Jeg tar gjerne en lettere lunch her igjen hvis jeg befinner meg på Karl Johan.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du anmeldelsen? Støtt meg her!
Flere bilder
