Kunne vært en turistfelle midt på Torvet, men jeg fikk meg en overraskelse.
Som en trøndersk minikjede (Una finnes også på Solsiden) og del av Frati-gruppen var det ingen grunn til å ankomme med lave forventninger. Solen skinte og Trondheim viste seg i all sin prakt idet vi spaserte forbi Olav Tryggvason i retning Una.
Det nye Torvet med sine åpne flater innbød til hyggelige uteserveringer på siden. Her hadde Una uten tvil fått kremplassering, ihvertfall hvis du besøkte byen som turist. Du fikk nemlig utsøkt utsikt mot både Olav Tryggvason og Nidarosdomen.
Hyggelig uteservering
Selv hadde jeg iakttatt attraksjonene nok og kjente ikke akkurat på noen storstilt begeistring utover at det var flott å se på. Jeg var dog ikke fremmed for å be om et krembord på uteserveringen.
Ved ankomst ble vi hurtig tatt og imot og ført hen til et meget hyggelig utebord. Mottagelsen var uformell og særs imøtekommende. Ingen tvil om at vi var i trivelige Trøndelag.
Velkjent meny
Una er primært pizzeria, men det var også en rekke andre godsaker på menyen. Dette var en italiensk allrounder med lette smaker for de fleste ganer. Jeg var dog usikker på om jeg skulle ha pizza eller pasta, så jeg falt ned på en kombinasjon av begge. Pizza i barneporsjon til forrett og pasta i voksenstørrelse til hovedrett.
Den trivelige servitøren var ikke fremmed for forslaget mitt og jeg fikk gjennomslag. Herlig. Spisefølget var derimot noe rådville, men fikk god hjelp. En skulle ha øl og fikk gode anbefalinger her. Dessverre falt ikke den anbefalte mørke varianten i smak ettersom lyst var å foretrekke, men pytt, pytt.
Noe tykk bunn og fyldig salat
Det tok ikke lenge før forretten var på bordet. Min tradisjonelle indiavolata var ingen kulinarisk utfordring, men leverte pirrende smaker. Ettersom den var i barneporsjon var restene av bunnen knytt sammen i enden slik at jeg fikk litt ekstra brød.
Dessverre var bunnen en anelse for tykk til at jeg fikk skikkelig tak i den italienske stemningen. Selv om mild mozzarella i samspill med pikant salami, oliven og rødløk harmonerte godt ble jeg ikke begeistret. Men det var slett ingen usmak.
Spisefølget gikk på den annen side for en fyldig kyllingsalat. Og ja, fyldig var virkelig ordet. Her var det rikelig av godsaker, endog så mye at spisefølget holdt på å avlyse hovedretten. Men det var tross alt bedre med for meget enn for lite. Smakene var forøvrig milde og velkjente. Det var i bunn og grunn en cæsar.
Pasta for alle pengene
Med de fyldige forrettene innenbords var det klart for hovedrett. Her gikk jeg for en meget tradisjonell spaghetti bolognese. Og hva skal man si? Det enkle var ofte det beste. Her var det intet som utfordret, men snarere leverte i henhold til forventning. Mild og god tomatsmak gjorde dette til en familiefavoritt.
Spisefølget gikk forøvrig for dagens pasta som var en osterik variant. Det ble i overkant mye ost selv for den osteglade, fikk jeg høre. Det sier litt.
En annen i følget valgte cappellaccien fylt med blant annet ost, spinat, cherrytomat og bacon. En hedonistisk drøm. Denne var kanskje høydepunktet med sin smaksrikdom.
Søtt og surt, men ikke noe sprøtt
Men såpass fyldige for- og hovedretter skulle du kanskje tro at endog dessertmaven var fylt, men den gang ei. Jeg måtte ha en Nemesis, altså en mørk sjokoladekake med bringebærsorbet.
Sjokoladekaken var mild og lett å like. Den syrlige bringebærsorbeten frisk til, men jeg savnet noe sprøtt. Hva med noen karamelliserte nøtter eller en kjeks? Nok ble det uansett.
Raust og trivelig
Med treretteren innenbords var det på tide å kapitulere. Frati-gruppen skal ha for at de er rause med porsjonene. Selv om det ikke var noen store kulinariske begivenheter å spore, var det godt og enkelt. Italiensk som nordmenn flest kjenner og liker det.
Høydepunktet var kanskje den usedvanlig trivelige og oppmerksomme servicen. Her var det folk med erfaring som satte pris på jobben sin. Det syntes. Og således langt fra noen turistfelle i så måte.
Lokalet inne var forøvrig lyst og koselig, men uteserveringen var uten tvil å foretrekke på en sjelden godværsdag i trønderhovedstaden.
Konklusjon
Alt i alt en trivelig og enkel matopplevelse. Una overrasker kanskje ikke med rettene, men serverer fabelaktig service i flotte omgivelser. Som turist i Trondheim uten altfor stort budsjett (og med god appetitt) er Una å anbefale.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her!
Flere bilder
