Anmeldelse av Filini i Zürich

Kan Radissons italienske restaurantkonsept ta oss helt til Italia?

Etter et mislykket forsøk på å få bord ved innsjekk, var det omsider duket for å forsøke på ny. Denne gangen med hell. Bordet ble booket til halv åtte.

Jeg hadde gledet meg hele dagen til å sette tennene i en stenovnsbakt pizza. Ettersom jeg på forhånd hadde smugtittet på menyen kom det ikke som noen overraskelse hva som ventet.

Ubesluttsomhet

Reisefølget var i slaget for noe godt i glasset og et fiskemåltid. Menyen var forøvrig innholdsrik og kunne by på det tradisjonelle som pizza og pasta, men også spenstige kjøtt- og fiskeretter. Endog burger kunne du få. Her var det noe for enhver smak.

Servitøren satte noe brød på bord og skjenket i glassene mens reisefølget smakte litt på ubesluttsomheten. Jeg var derimot sikker i min sak. Det ble selvfølgelig pizza salami.

Fisketur

Etter å ha skravlet langt om lenge med servitøren fikk reisefølget omsider tatt knekken på beslutningsvegringen. Du store ansjos, vi skulle visst fiske dypt denne gangen. Med havabbor og sverdfisk på bordet kjente jeg nærmest sydvesten på hodet og sjøsprøyten i fjeset.

Jeg dyppet det ferske brødet i olivenolje og prøvde å svømme i land fra fisken. Til en strand i det sydlige Italia en midtsommers ettermiddag. Med felegnikk og amore. Idyllen ble brått brast idet høyttaleranlegget rocket around the Christmas tree.

Og der, pizzaen falt elegant ned på bordet. Endelig.

Drøm i stenovn

Den luftige, lett svidde skorpen forsikret meg om at dette var et stenovnsverk. Tykkelsen var dog ikke helt som på den lokale familierestauranten i Italia, men alt annet minnet unektelig om autentisk pizza.

Og smaken, ja, den var upåklagelig. Sterk salami som piffet opp den milde tomatsausen og ble holdt i sjakk av den fyldige skorpen. Dette var pizza på sitt ypperste.

Langt inne i min italienske drøm hørte jeg en umiskjennelig smatting og tittet bort på fiskerne. Det var åpenbart ikke bare jeg som var på reisefot. Havabboren og sverdfisken holdt visst vann.

No dolce vita

Etter et utsøkt måltid kastet jeg et blikk på dessertmenyen. Maven ropte nei, men øynene hadde ikke helt bestemt seg. Dessverre var vi alle så fylte at det ikke ble rom for noe dolce vita denne gang.

Sett bort fra den utsøkte maten er restauranten, beliggenheten og servicen av det ordinære slaget. Med hotellets julemusikk på anlegget er det vanskelig å få den autentiske stemningen.

Konklusjon

Alt i alt er dette en smakfull restaurant som beveger seg et godt stykke bort fra det du vanligvis opplever på et hotell i denne klassen. Her ville jeg definitivt ha spist igjen.

Min stjernevurdering: 5 av 6.