Snegler, froskelår og blåskjell i rikt monn, men hva mer kunne denne nykommeren by på?
Hmm. Pastis Bistrobar kan jeg ikke erindre å ha sett der nede på bryggen, undrer du sikkert som meg. Det er kanskje ikke så overraskende. Hvis jeg sier Albert Bistro ringer det kanskje en bjelle eller to.
Pastis er nemlig Alberts arvtager. Underlig nok gikk navnebyttet meg hus forbi og jeg trodde det var noe splitter nytt som var kommet på plass. Den gang ei. Den franske traveren hadde bare tatt på seg en ny drakt. Men hvordan var det?
Hyggelig uteservering
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg spaserer en del i nabolaget og noterer meg hvis noe nytt dukker opp. Pastis var intet unntak med sin særegne og svært parisiske uteservering. Knøttsmå bord og petite stoler sto tett (sett bort fra corona) inntil hverandre ut mot den travle promenaden. Ikke helt Paris, men det fristet meg.
Det som derimot ikke fristet like mye var menyen som var gjennomført fransk. Det er ikke min favoritt, men det funker innimellom. Jeg måtte allikevel teste og spaserte inn hovedinngangen.
Innsiden var vel så flott som utsiden. Det var gjennomført lekkert interiør med frodige detaljer, dype farver og blomstrede møbler. Noe dunkel belysning til å få tatt flotte selfies i, men ellers hyggelig.
Fransk og uformelt
Menyen var som nevnt fransk og bød på en rekke velkjente delikatesser som løksuppe og snegler til forrett, tartarer, blåskjell og saftige kjøttstykker til hovedrett og crêpe til dessert. Jeg vurderte flere retter, men endte ned på en hovedrett og deling av en rekke mindre retter med spisefølget.
Når det gjaldt drikke var det et brukbart utvalg å kaste seg over. Spisefølget gjøv løs på drinkene mens jeg holdt meg til brusen. Servitøren var ikke helt stø på hva drinkene inneholdt, ei heller hvilken som var best utfra spisefølgets preferanser, så han måtte innhente hjelp fra bartenderen. I og for seg greit. Servicen var veldig uformell og folkelig noe som gjorde det lett å trives.
Nuvel. Jeg bestilte en grillet vårkylling med gulrotpuré, nepe, asparges og ravigottesaus med fries til. Spisefølget kastet seg derimot over lysing, froskelår og snegler. En variert meny med andre ord.
Det tok ikke lang tid før maten var på bordet. Instavennlig, utbrøt jeg raskt, og iakttok de store sneglehusene som skrek etter oppmerksomheten.
Tradisjonell kylling og fisk
Kyllingen min var nokså tradisjonell og smakte helt ok. Tilbehøret var kanskje noe kjedelig og ravigottesausen farverik, men ikke like rik i munnhulen. Et helt greit måltid. Lysingen hadde litt det samme preget, og spisefølget kunne raskt konkludere med at det hele var helt greit. Jubelen sto ikke i taket.
Det som derimot vekket begeistring var froskelårene og sneglene. Disse gikk ned på høykant. Det er jo hvitløkssausen som gjør sneglene spiselige, utbrøt jeg, og spisefølget istemte. Fra dem som ikke hadde prøvd froskelår før kom det kontant at det smakte som fritert kylling. Ikke overraskende.
Det som kanskje var høydepunktet var trøffelfriesene. Nydelig fritert med en sprø ytterside og et mykt indre. Himmelsk trøffelsaus til. Jeg ville tro dette som tilbehør til blåskjell ute på et av det små parisiske bordene ville skapt et meget hyggelig øyeblikk.
Kort visitt
Jeg hadde lyst til å teste crêpe til dessert, men ingen i følget hadde plass til søtsaker, så det måtte bli en annen gang. Men bare hør på beskrivelsen i menyen: fransk pannekake med hasselnøttiskrem, bitter sjokoladesand og salt pærekaramell. Mmm. Det hadde gjort seg. Nuvel.
Selv om det ble en kort visitt innom Pastis denne gang kunne jeg lett slå fast at det slett ikke var noen bomtur. Det var litt som Aker Brygge ellers, ikke for formelt og fancy, men heller ikke dårlig.
Konklusjon
Alt i alt en hyggelig og grei opplevelse. Noe ordinær og forutsigbar mat, men trivelige lokaler, fin uteservering og en uformell stemning gjør dette til en enkel og grei hverdagsrestaurant for den frankofile.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her!
Flere bilder
