Anmeldelse av Jamie’s Italian på Aker Brygge

God mat eller bare et godt navn? 

Jeg må ærlig innrømme at jeg har latt meg friste av navnet. Det at det i tillegg serveres italiensk har gjort at jeg nærmest ikke har kunnet unngå å stikke ganen innom.

På forhånd gjorde jeg litt research og fant ut at anmelderne i Dagens Næringsliv ikke akkurat var i ekstase over visitten. Forventningene var dermed dempet. Ellers ville det trolig gått rett på rattata.

Restauranten åpnet forøvrig i mai 2017.

Folksomt

Spisefølget var alt ankommet restauranten og hadde reservert bord på uteserveringen. Det var en nydelig sommerkveld og solen hadde akkurat gått ned ved Aker Brygge. Folk var begynt å bevege seg hjemover, men det var ennå trangt om plassen.

På bordet lå menyene allerede. Jeg grep fatt i det store dobbeltsidige A3-arket for å finne ut av hva Jamie kunne by på. Spisefølget og jeg bestemte raskt at vi sløyfet forretten, selv om jeg ikke hadde vært vond å be når det kom til en bruschetta.

Grisete valg

Selv om pastaen fristet, måtte jeg gå for en pizza. Du kunne velge mellom åtte varianter. Jeg falt ned på «The porkie» vel vitende om at jeg ganske snart skulle til et muslimsk land fjernt for gris. Her måtte jeg nyte mens jeg kunne.

Spisefølget slo seg også løs med en pizza: «Red rocket». Denne besto av ruccula og prosciutto. Med andre ord en klassiker du får overalt.

Lang tid

Før bestillingen ble tatt ble vi advart om at pastarettene kom til å ta veldig lang tid og at vi derfor ble anbefalt pizza. Nå hadde vi heldigvis bestemt oss for dette i utgangspunktet, selv om denne kommentaren behørig ble notert av anmelderen.

Etter 20 minutter var pizzaene på bordet. Stenovnsbakt og velduftende kunne jeg ikke vente med å hive den i meg. Spisefølget etterspurte derimot noen oljer for å gi den en ekstra piff.

Fornemmelse av flyplass

Etter at bildene var tatt gjøv jeg løs på italieneren. Smaken var i og for seg ikke oppsiktsvekkende. Den minnet mye om tilsvarende pizza servert hos Cargo på Sørenga. Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg en fornemmelse av flyplass mens jeg spiste.

Etter et par tygg til slo deg meg at tomatsausen var unektelig lik Peppes Pizza. Jeg ble dratt tilbake til den gangen jeg døyvet sulten med en slice fra Peppes-sjappen i ankomsthallen på Gardermoen. I og for seg ikke noe galt i det.

Salamien var passe spicy og harmonerte godt med pancettaen. Veldig enkel og lite utfordrende smak, men perfekt for en kjapp lunch dersom Peppes er alternativet.

Kritisk spisefølge

Fra den andre enden av bordet var spisefølget langt mer kritisk. Til tross for en ganske ordinær og lekker presentasjon var tydeligvis pizzaen for tam og seig. «Denne er jo umulig å skjære i», utbrøt spisefølget idet jeg fikk en demonstrasjon av den sløve kniven.

Nuvel. Jeg hadde i grunnen ikke de store innvendingene når det kom til min pizza. Jeg hadde endog lyst på dessert, noe spisefølget var langt mer tilbakeholden til. Jeg ba uansett om å få se dessertmenyen, selv om jeg alt visste hva jeg skulle ha.

Sjokoladebrownie og popcorn

Sjokoladebrownien med karamellis og popcorn blinket imot meg. Den måtte jeg bare prøve. Etter noe treg bestilling og 20 minutter med venting kom den på bordet. Du verden for en lekker presentasjon.

Brownien var dynket i flytende mørk sjokolade med en smeltende karamelliskule på toppen. Rundt var det drysset popcorn. Milde makaroni for en dessert. Enkel, men særdeles smakfull.

Det eneste jeg kunne vært foruten var popcornet. Det føltes litt malplassert, og var klissete og vanskelig å tygge. Men som staffasje fungerte det.

Måltidet gikk mot slutten og jeg merket at det var på tide å lette litt på trykket. Jamie’s Italian ligger i de gamle lokalene til Jacob Aall, og mye var likt, men jeg måtte allikevel inn og sjekke toalettfasilitetene.

Hyggelig inne

Innenfor ble jeg overrasket over den gode plassen. Det var nærmest vel så mange sitteplasser her som utendørs. Greit å vite til et besøk en uværsdag. Kjøkkenet var også åpent og stemningen virket langt hyggeligere her.

Toalettene var forøvrig rene og enkle å finne frem til. Det var ingen kø heller. Ulempen var kanskje at du måtte forbi det travle kjøkkenet hvor servitørene hentet maten.

Vi ba om regningen med blandede følelser. Prisnivået var helt greit. Du blir ikke ranet, men det er heller ingen billig affære tatt den kulinariske opplevelsen i betraktning.

Konklusjon

Alt i alt leverer Jamie til litt over midt på treet. Servicen er helt grei og maten likeså. Jeg spiser gjerne en kjapp lunch her, men legger nok middagen et annet sted.

Min stjernevurdering: 4 av 6.

Flere bilder