Uformelt og intimt, men samtidig et lekkert, franskinspirert avbrekk i Trondheim by.
Brasserie er et av flere spisesteder på Britannia Hotel. Kanskje også det mest uformelle og overkommelige for folk flest. Her er det lett å stikke innom for en kjapp lunch.
Spisefølget og jeg var kun ute etter noe enkelt før den fyldige biffaftenen på Jonathan senere, og slo spontant til da conciergen småsnakket med oss i lobbyen. Han skulle fikse bord selv om det var lørdag og rift om plassene. Vi valgte tidspunkt og gjorde oss klare.
Folksomt og historisk
Brasserie lå bak resepsjonen en liten etasje opp. Lokalet var intimt og fylt med folk denne lørdags ettermiddagen. Det summet godt og coronaen virket å være over forlengst. Herlig.
Vi ble tatt varmt imot og ført hen til bordet. Både spisefølget og jeg merket oss det flotte interiøret som var en slags blanding mellom en parisiansk hjørnecafé og en amerikansk diner. På veggen bak oss hang det sorthvittbilder av fordums prakt, blant annet av da Dronning Elizabeth besøkte Trondheim på sekstitallet.
«Det er godt de vet å ta vare på historien», utbrøt spisefølget. Jeg var helt enig, selv om det var en liten kontrast mellom det moderne lokalet vi satt i og det Britannia Dronning Elizabeth besøkte for femti år siden. Jeg tror dog hun ville likt slik hotellet var blitt nå.
Innholdsrik og fransk meny
Nuvel. Jeg grep fatt i menyen og undret på hva jeg skulle ha. Vi hadde alle en utfordring med å finne noe som kunne døyve sulten, men samtidig ikke gjøre oss for mette før middagen. Utvalget var veldig franksinspirert, og rettenes navn sto endog på fransk.
Her kunne du velge mellom østers, tartar, burger, blåskjell og sandwicher. En god blanding med andre ord. Jeg var i tvil om burgeren ble i meste laget, men slo til. Spisefølget kastet seg derimot over en croque madame, blåskjell og vegetarisk blomkålrett. Vi fikk med andre ord testet en hel del av menyen.
Til tross for de hektiske omgivelsene ble vi høflig og hurtig betjent. Vi fikk valgt retter og bestilt drikke. Spisefølget skulle dele en flaske vin, og jeg måtte skyte inn at det var viktig å vie plass til aperitiffen i baren om ikke altfor lenge. Med drikken fikk vi også servert loff med smør. Sistnevnte var av det særdeles salte og fete slaget, så også her gjaldt det å begrense seg.
Utsøkt vegetarrett
Det tok ikke lang tid før maten kom. Det som vakte mest oppsikt var spisefølgets bakte blomkål. Her hadde de rett og slett bakt en hel blomkål og plassert den oppå en tallerken. Det så unektelig flott ut og smakte visstnok også himmelsk. Den var faktisk så god at spisefølget ymtet frempå at vi måtte innom en tur til ved en senere anledning.
Jeg var derimot mer lunken til burgeren. Jeg hadde bedt om å få den godt stekt, men midten var mildt sagt blodig. Trolig en drøm for den som foretrekker blødende burger, men jeg måtte skuffet dele godsakene med den blodtørstige i følget.
Blodig sopptur
Den var dessuten fylt med sopp og kom med en soppdressing. Og for en som aldri har deltatt på sopptur eller funnet gleden med skogens krummede juveler, ble det i overkant. For spisefølget som både elsket sopp og blodig kjøtt ble det skrytt hemningsløst. Ja, smaken var utvilsomt som bak(k)en.
Croque madamen og blåskjellene falt også i smak. Begge var enkle og lette retter som pirret smaksløkene før aperitiff og middag senere på kvelden. Det må forøvrig legges til at friesene var særdeles gode. De hadde et krydder med sting i og var godt friterte, akkurat som jeg liker det.
Søt og frisk avslutning
Ettersom det ble litt for lite burger for min del måtte jeg runde av med en dessert. Det var ikke planen for noen av oss, men en til i følget fulgte på. Jeg hadde allerede på forhånd bestemt meg for sjokoladekremen med salt karamellis, og angret ikke et sekund.
Med luftig hvit krem på toppen og en fyldig sjokoladesaus under dekket med salte nøtter var himmelen farlig nær. Spisefølgets sorbet var også frisk og lett. Det ble slett ikke for meget og en perfekt avrunding på måltidet.
Konklusjon
Alt i alt en uformell og flott lunchopplevelse. Selv om preferansen min ikke nådde helt frem til kjøkkenet var maten både smakfull og enkel. Et hyggelig lokale og god service i tillegg gjorde det hele til et fint avbrekk.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen min av Britannia Hotel her!
Flere bilder
