Er det mulig å få en ekstravagant, men samtidig enkel lunch i sentrum?
Mandarin Oriental er en av verdens aller mest eksklusive hotellkjeder. Hotellet i Barcelona er intet unntak.
Dessverre fikk jeg ikke anledning til å bo her denne gangen. Det var fullbooket. Dette var dog intet hinder for å snike til seg en matbit i storslåtte omgivelser.
Spisefølget og jeg spaserte forbi de velkledde portierene som var travelt opptatte med å åpne bildører for nyankomne gjester. Gid det var jeg som satt i en av disse fasjonable farkostene.
Østen midt i sentrum
Mandarin Oriental Barcelona ligger midt i sentrum med en noe tilbaketrukket adkomst. Hovedinngangen er på ingen måte prangende, men bærer heller preg av moderne og anonym eleganse. Derfor var det heller ingen problem å ankomme uten å være hotellets gjest.
Den søtlige, tunge odøren som møter deg idet du setter foten innenfor dørkarmen er umiskjennelig. Luktesansen drar deg tilbake til overdådig koloniluksus i det fjerne østen. Du glemmer øyeblikkelig at du faktisk befinner deg i Barcelona.
Michelin?
Like innenfor er det en mindre resepsjon. Denne er noe anonymt plassert, og du behøver ikke å henvende deg her for å komme inn til restaurantene. For ja, det er to restauranter å velge mellom: Moments eller Bistreau by Ángel León.
Moments er en tostjerners Michelin-restaurant mens Ángel León er en mer tradisjonell hotellrestaurant. Selv om fristelsen var stor til å besøke førstnevnte endte vi opp med sistnevnte. Det får da være måte på ekstravaganse til lunch etter å ha vært på sightseeing hele formiddagen.
Vi ruslet ned trappen og ble tatt varmt imot. Vi ble tilbudt å få tatt jakkene og høflig henvist til bordet. Det var rolig denne tidlige lørdags ettermiddagen.
Land mot vann
Menyene ble delt ut. Umiddelbart noterte jeg meg det begrensede, men samtidig velkjente utvalget. Vi skulle befinne oss på en sjømatsbistro, men menyen tydet på at det var stor takhøyde også for oss kjøttetere.
Cæsarsalat, clubsandwich, spaghetti, biff og kylling. Dette lignet unektelig på en hotellrestaurant. Unntakene var selvsagt østersen og kaviaren. Sistnevnte kostet 180 euro for 30 gram. Forøvrig var prisnivået noenlunde normalt, men selvsagt litt over gjennomsnittet i Barcelona.
Wagyu-burger
Jeg hadde lengtet etter burger hele dagen, og blikket mitt festet seg kjapt til wagyu-varianten på menykortet. Med bacon til kostet denne 29 euro. Ingen upris, men da var sannelig også forventningene høye.
Bestillingen ble tatt, og mens vi ventet på maten ble det satt frem noen nøtter. Disse var noe smakløse og bar preg av noen runder inn og ut. Jeg sto over og ventet heller på hamburgeren.
Etter noe ventetid kom burgeren omsider på bordet. Førsteinntrykket var godt. Et stort kjøttstykke imellom ferskt sesambrød med lett salat, bacon og ost delvis hengende utenfor. Ved siden av kom en skål med french fries.
Idet jeg satte tennene i burgeren merket jeg hvor saftig og smakfull den var. Til tross for at jeg hadde bedt om å få den godt stekt, bar den ikke noe preg av oversteking slik jeg vanligvis pleier å oppleve. Bra.
Ordinært tilbehør
Potetskivene var derimot ganske så ordinære. Disse var tydelig frosset og varmet opp i frityrgryten. Dette er fries du får overalt. En nedtur når burgeren ellers var en utsøkt opplevelse.
Burgeren var forøvrig uten dressing, noe som for min del passet ypperlig. Du kunne smøre på ketchup, sennep eller majones selv, men jeg sto elegant over. Smaken og saften i kjøttet var dressing nok i seg selv.
Etter å ha fortært en fortreffelig hovedrett var det på tide å titte på dessertmenyen. Det var blitt noe sent på ettermiddagen og dessertbordet var dekket opp til «afternoon tea». Det var umulig å stå imot.
Sjokoladedrøm
På forhånd hadde jeg valgt meg ut «chocolate & raspberry» fra menyen, uvitende om hva slags form det ville være på denne sjokoladen. Servitrisen ymtet frempå at vi burde ta en titt på dessertbordet. Det var tydelig at de ønsket at dette skulle gå først, men jeg var fast bestemt på å velge fra menyen.
Etter en noe uklar dialog med servitrisen trodde jeg det var sjokoladekake som kom, men fikk en overraskelse da jeg så hva det faktisk var. Det var smeltet sjokolade og konfekt med bringebæris og noen kakeaktige puffer til. Spenstig.
Harmonien av ulike nyanser sjokolade var aldeles utsøkt. Det dypmørke, seige sjokoladen med de knasende sprø kornene av melkesjokoalde passet som hånd i hanske til den syrlige bringebærisen. For en avslutning!
Kvalitet
Med desserten innenbords kunne vi konstatere at måltidet hadde vært mer enn vellykket. Kvaliteten på maten lignet ikke det vi kjenner fra ordinære hotellrestauranter. Ei heller servicen.
Her var alt løftet et hakk opp, og du glemte at du faktisk befant deg på et hotell.
Konklusjon
Alt i alt var besøket på Bistreau by Ángel León en suksess for en enkel, men ekstravagant lunch.
For deg med en mer kresen gane kan du gå en etasje opp til den catalanske Michelin-restauranten Moments. Det er uansett verdt å legge turen innom Mandarin Oriental Barcelona.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
