Anmeldelse av Ambassador Transit Hotel på Changi i Singapore

Er dette det beste stedet å slå ihjel en lang layover? Overhodet ikke. 

Changi er gang på gang blitt kåret til verdens beste flyplass. Og det er ikke uten grunn med tanke på alle tilbudene som finnes her. Mitt inntrykk er at denne flyplassen er som en by i byen. Kanskje ikke så rart heller når hele 50 000 personer har Changi som sin arbeidsplass.

Med sommerfuglhave, basseng, shoppingsenter, lounger, fitnessentre, spa, kinosal, gode restauranter og transitthoteller er det mulig å slå ihjel mange timer her. Noe overilet og ubetenksomt var det kanskje å ta inn på Ambassador Transit Hotel. Men hva gjør du ikke for å få litt søvn når du er døende trett?

Lite service fra Singapore Airlines

Som reisende i business class med Singapore Airlines har du tilgang til SilverKris-loungen. Denne byr dessverre ikke på noen muligheter for å sove slik som for eksempel Turkish Airlines’ fenomenale lounge i Istanbul. Derfor måtte reisefølget og jeg finne et alternativ for de kommende 16 timene.

Like i nærheten av loungen i terminal 3 befant transitthotellet seg. Vi tok en kjapp beslutning der og da om å teste dette. Ikke bare fikk vi en seng å sove ut i, men adgangen til loungen var også enkel for en matbit. Det var altså ingen vits å stresse etter et hotell inne i byen.

Én time å vente

På forhånd ante jeg ingenting om hverken hotellet eller fasilitetene. Dette skulle bli en spennende opplevelse. Inngangspartiet så forholdsvis innbydende ut med en enkel resepsjon og noen sittegrupper. Resepsjonisten var derimot noe brysk og visste å telle penger.

Vi fikk opplyst at det ikke var noe ledige rom før om én time. Dermed reserverte vi rommet og spaserte bort til loungen i påvente av at det skulle bli klart. For åtte timer ble det i overkant av tusenlappen. En ganske stiv pris for et trestjerners hotell.

Tre nervepirrende stjerner

For ja, jeg gjorde litt research mens jeg var tilkoblet nettet i loungen og fant ut at dette var tre stjerner. Jeg kan ikke huske sist jeg bodde på et hotell i denne kategorien. Nervene begynte sakte, men sikkert å komme sigende.

Etter en kjapp matbit i loungen begynte klokken å nærme seg innsjekkstid og vi spaserte bortover. Den samme resepsjonisten var på jobb, men husket oss ikke. Bryskt ble betaling tatt og vi fikk utdelt nøkkelkortene. Vi rundet deretter hjørnet og kom inn i en helt ordinær hotellkorridor.

Hotell og hotell

Jøss, utbrøt reisefølget, dette ligner jo faktisk et hotell. Nja, sa jeg, og dro litt på den. Vi må vente til vi har sett rommet, la jeg til. Idet vi var fremme stakk jeg kortet i døren og åpnet opp. Det lignet definitivt ikke det jeg kjenner som hotell.

Værelset var lite og det var tynt med fasiliteter. Det var dessuten innvendig uten vinduer. Kun et par falske gardiner var hengt opp for å samle støv og lure oss til å tro at det skjulte seg et vindu bak. Du verden så trist.

Skittent

Badet så derimot helt ok ut. Moderne og enkelt. Dessverre viste renholdet seg å være skralt. Det var blodrester på håndkleet og en heslig sklimatte lå og samlet bakterier i dusjen. Det var også fingeravtrykk fra tidligere gjester å spore.

Når du tar inn på et transitthotell, uten tilgang på bagasjen din, forventer du å få tilgang på såpe, kremer og andre badeartikler for friske deg opp. Her hadde du kun et par alt-i-ett-dispensere hengende på veggen. Æsj. Det fristet lite å dusje.

Ikke nok med at det manglet badeartikler, det var også kun to håndklær. Og med ett av dem tilgriset med blod spøkte det for dusjingen. Jeg gikk derimot til resepsjonen og ba om et nytt. Det kom kjapt på døren. Heldigvis.

Hardt

Sengene var tynne, harde og av den meget enkle sorten. Jeg var heldigvis så trett at jeg sovnet uansett. For det var jo hovedformålet, å komme seg til hektene igjen med en god «natts» søvn. Deretter skulle jeg brennkvikt ut av dette nitriste rommet.

Reisefølget og jeg besluttet at vi heller skulle tilbringe tid ved flyplassens bassengområde. Der var det i det minste dagslys.

Konklusjon

Det ble første og siste gang jeg tok inn på dette transitthotellet. Det var dyrt, dårlig og direkte heslig. Rett og slett en skitten pengemaskin. Neste gang tar jeg heller en taxi ut av flyplassen til et ekte hotell. Styr unna.

Min stjernevurdering: 2 av 6.

Kan bassenget redde opplevelsen?

Klikk her for å lese anmeldelsen av bassengområdet ved terminal 2.