Usedvanlig lekker lounge som er lett å glemme blant alle Lufthansa-loungene.
I utgangspunktet hadde reisefølget og jeg knapt med tid under mellomlandingen i Frankfurt. Vi jaktet i grunnen kun på en av de mange Senator-loungene for å gjøre vårt fornødne før vi satte kursen videre.
På vei mot gate vurderte vi hvilken som var nærmest og enklest. Etter passkontrollen pekte pekte pilene i alle retninger og vi ante ikke avstanden. Brått så jeg et skilt med påskriften «Air Canada Maple Leaf Lounge» og en rulletrapp. Jøss, tenkte jeg, dette var jo vinn-vinn. Jeg fikk testet en ny lounge samt at den lå på veien mot gate.
Usynlig og tilbaketrukket
Jeg rakk ikke bygge opp de største forventningene, og så i grunnen kun frem til å få gått på toalettet. Det viste seg snart at jeg skulle få en positiv overraskelse. Opp rulletrappen skjulte deg seg nemlig en skatt av en lounge. Og nesten helt uten gjester!
Beliggenheten var noe usynlig og tilbaketrukken, men med en gang du kom inn inngangspartiet ble du møtt av et stort smil og en elegant resepsjon. Det var åpenbart ikke mange innom, og resepsjonistene tok seg tid til å dra på smilebåndet.
Rikelig med sitteplasser
Mens jeg lot reisefølget haste avsted til toalettet utforsket jeg omgivelsene innenfor. Det satt et par forretningsfolk i intense samtaler borti kroken, men ellers var det usedvanlig stille og fredelig. Det bugnet forøvrig over av sitteplasser å velge i. Her var det barkrakker, spisebord, skinnstoler og liggestoler å ta fatt på.
Ettersom vi var på farten hang vi i baren nærmest buffeten. Jeg så også mitt snitt til å smake på godsakene før vi måtte farte avgårde. Buffeten minnet i grunnen veldig om Lufthansas. Det var nærmest som en blåkopi å regne. En noe utvidet sådan.
Enkle varmretter og rikelig med salat
To varmretter og en bugnende salatbar. Pastaen var noe kjedelig og suppen likeså. «Dette kunne vært hva som helst», utbrøt reisefølget idet suppen ble inntatt. Salaten besto forøvrig av noe som syntes å være kraftig syltet, og så nok bedre ut enn det smakte. Sandwichene like ved var dog brukbare, men de var særdeles rause med pålegget. Litt amerikansk, påpekte jeg.
Og vi slapp ikke helt unna den nordamerikanske kulturen ellers heller. På dessertbordet var det et rikt utvalg av cookies og muffins. Men var de myke, undret jeg. Og jommen sa jeg smør. Myke, amerikanske cookies. Herlig. Det gledet meg også å finne en skål med peanøtter og chips. Her var i grunnen det meste på plass. Endog Lufthansas velkjente gummibjørner var å finne.
Selvskjenk i baren
Når det gjaldt det flytende var baren velutstyrt med selvskjenk. Brennevin hang på veggen med tappekraner, hvitvinen lå på kjøl i en skål under og brusen kom på dispenser. Her var det bare å helle i seg. Jeg savnet dog brus på flasker som det gikk an å ta med seg, men det fikk gå.
Etter å ha smakt litt på buffeten var det min tur til å utforske toalettene. Disse befant seg like ved resepsjonen og var rene og lekre. Ettersom det var få folk slapp jeg å stå i kø. Det var ingen ekstra fasiliteter å finne, men det plaget ikke meg. Dusj var forøvrig tilgjengelig for den som kjente på det behovet også.
Når det gjaldt fasiliteter i loungen ellers var det en generøs avis- og magasinhylle til stede, gratis Wi-Fi og små hvileavlukker tilgjengelig. Det meste var i grunnen på plass for å tilbringe noen timer her. Hele atmosfæren opplevdes avslappende og akkurat slik en lounge skal være. Hvis dette var standarden for Air Canadas lounger skulle jeg utvilsomt tilbake.
Konklusjon
Alt i alt en lekker lounge som overrasker med godt utvalg av mat og drikke, rikelig med sitteplasser og en avslappende atmosfære. Her har du muligheten til å unngå de overflyte Lufthansa-loungene og samtidig få samme tilbud. Anbefales varmt!
Min stjernevurdering: 5 av 6.
Video
Flere bilder
Fortsettelse følger…
Gå ikke glipp av turen videre med Lufthansa mot Mexico City. Les fortsettelsen her!
