En enkel og effektiv måte å kjøpe seg ut av toppturen på, men var det verdt det?
Er man turist må man være det til gagns – også i eget land. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg liker de enkle og populære turistattraksjonene. Det være seg Loen Skylift, Seoul Tower eller Empire State Building. Uten sammenligning forøvrig skulle det bli interessant å teste fjellheisen.
Reisefølget og jeg hoppet inn i en taxi utenfor hotellet og satte kursen over broen og inn mot Tromsdalen. Selv om vi allerede hadde brukbar utsikt mot både Tromsdalen og Ishavskatedralen allerede, skulle det bli en fin avveksling å se motsatt vei.
Alternativt Sherpatrappen
Nå var det riktignok mulig å spasere hele veien fra Tromsø sentrum og til fjellheisen, men vi måtte spare på kreftene ettersom vi skulle rusle en del fra toppen og opp. Det skal også nevnes at du kunne sløyfe heisen helt og ta Sherpatrappen i stedet. Målet var det samme: Fjellstuen.
Å trappe opp kunne være et alternativ for den som ønsket å spare noen kroner. Det var nemlig langt fra gratis å ta fjellheisen. Per voksen kropp kostet det 230 kroner tur/retur. Dette var riktignok halvparten av det Loen Skylift tok og således langt mer overkommelig. Reisefølget var ihvertfall ikke i tvil: Vi punget ut.
Orkesterplass i vognen
Vel fremme ved heisen gikk vi inn mot luken for å betale. Her ble vi henvist til automaten like ved. Corona, må vite. Vanligvis skulle heisen gå hver halve time, men det virket som at den kjørte så lenge det sto folk i kø. Praktisk. Dermed tok det ikke mange minuttene før vi var ombord.
Fire minutter skulle det ta de 421 meterene opp til Storsteinen og Fjellstuen. Med andre ord var det ikke lange turen å fotografere og nyte utsikten på. Heldigvis sikret reisefølget og jeg oss orkesterplass i vognen og fikk med det den beste starten på toppturen.
Majestetisk utsikt over Tromsø
Vel oppe kom vi rett inn i Fjellstuen café. Herfra gikk du ut på et platå hvor du kunne iaktta den majestetiske utsikten fra trygt hold. Det var lagt glassvegg helt forrest som det gikk an å lene seg på for den uten høydeskrekk. Her var det også lagt til rette for rullestoladkomst.
Ettersom vi ankom nokså tidlig på morgenen fikk vi dette platået for oss selv, og dermed fikk jeg også sikret meg noen gode bilder. Stemningen ville nok vært en helt annen her om det ikke var for corona. Fiffig nok observerte vi to kinesere med selfiestang og munnbind. Et gledelig gjensyn, selv om de tok over de beste selfiespottene.
Fra platået tittet vi ikke bare mot vakre Tromsø og Tromsdalen, men også bakover opp mot fjellet. Her gikk det nemlig stier som kunne ta deg lengre inn i dalen og høyere opp. Erfaringsmessig blir ikke utsikten bedre av å gå høyere og lengre inn, men det ble allikevel en flott topptur. Dessuten ville ølen i Fjellstuen smake ekstra godt etter en lang tur, ble det argumentert.
En liten topptur på toppen
Med fjellet og stien tilnærmet for oss selv ble det en morsom tur innover. På veien opp støtte vi blant annet på den meget primitive Steinbøhytten på 537 moh. Jeg tittet inn og så i grunnen bare noen stener og en velbrukt benk. Denne var nok kjekkere å ha i vinterstormen enn i høstsolen.
Nuvel. Vi spaserte opp til det høyeste punktet vi så fra Fjellstuen og konkluderte med at det ikke ble noe mer spektakulært jo høyere opp vi gikk. Men vi hadde om ikke annet fått brukt benene, og kunne glede oss til en matbit og noen styrkedråper i glasset idet vi kom ned.
Ettertraktet fjellstue
Fjellstuen var åpenbart et populært sted. Det var kø langt ut inngangen i kafeteriaen av folk som skulle ha en kopp kaffe og en vaffel. Det gikk forøvrig også an å bestille mer fullkomne måltider, men vi måtte slå fra oss tanken på grunn av pågangen. Derimot var jeg fast bestemt på å sikre meg noe bakst og en pølse om ikke annet. Reisefølget var mest opptatt av å slukke tørsten og hang i baren.
Lokalet var hytteaktig og enkelt. Prisene var også helt greie, men vi gjorde ingen røverkjøp. Det fine med Fjellstuen var at den fungerte som en gulrot etter toppturen, enten du kom med heisen, gikk trappen opp eller spaserte innover i fjellet og tilbake. Selv om dette var langt enklere og mer folkelig enn Loen Skylift hadde det sin sjarm.
Konklusjon
Alt i alt en behagelig, enkel og effektiv topptur ypperlig for enhver turist som vil se Tromsø fra høyden. Hyggelig fjellstue, lett terreng rundt og greie priser gjør dette til et must om du er i Tromsø for første gang.
Min stjernevurdering: 4 av 6.
PS! Likte du denne anmeldelsen? Lik meg også her!
Flere bilder
