Den 1. oktober relanserte SAS business class på intraeuropeiske ruter, og jeg har selvsagt testet.
Det er ingen hemmelighet at jeg har vært den som har stått fremst i rekken om å ønske at SAS skulle gjøre som konkurrentene på sine Europa-ruter, nemlig blokkere midtsetet, dra for gardinen og skrote papp og plast til fordel for glass, porselen og metall.
Den 1. oktober 2025 skjedde det, og jeg fikk gleden av å teste dette snaue to uker etter lanseringen. Da tenkte jeg at barnesykdommene måtte være over og flyvertinnene hadde fått kontroll på det nye servicekonseptet. Det ble derfor en enkel start for mitt vedkommende, nemlig Oslo-København.
For den som ikke har inngående kjennskap til forskjellene fra tidligere, kan jeg anbefale å lese en av mine anmeldelser av forgjengeren SAS Plus.
Kort sagt er de største forskjellene som følger:
- Ledig nabosete hvis flyet har konfigurasjon på 3+3
- Treretters måltid servert på porselen med metallbestikk og drikke i glass
- Gardin som skiller economy fra business
- Dedikert toalett fremme i kabinen kun forbeholdt business class
- Tilgang til tredjepartslounger som ikke er drevet av SAS selv eller SkyTeam
Med andre ord svært mange og kjærkomne fordeler sammenlignet med tidligere. Riktignok til en høyere pris – både i kroner og poeng.
Nuvel. På turen ned mot København slo jeg meg ned i mitt favorittsete: 2A. Intet dumt sete med tanke på at jeg fikk både mat og drikke nokså raskt – en fordel på en tur på snaue 50 minutter.
Noen fysiske endringer
Det første som slo meg var at seteryggen i midten var ikledd den velklingende teksten «extra space for your comfort». Det var riktignok ikke satt inn en ekstra bordplate som hos for eksempel British Airways, men det holdt i massevis for meg å vite at det ikke kom en fyr slentrende nedi i siste sekund før høyttaleranlegget proklamerte «boarding complete». Vi har alle vært med på den setebingoen.
Forøvrig var nå det satt inn en noe tynn gardin rundt rad åtte som erstatning for det gamle plastskiltet. Skillet var og ble tydeligere. Her har jo media skreket i ukevis om at «klasseskillet» var tilbake. Dem om det.
Utover de få fysiske forskjellene og mangelen på velkomstdrink var det samme som før; seter, flyvemaskin og mannskap. Nå var jeg spent på maten.
Elegant og hastig mat
Serveringen startet rett etter at setebeltene løsnet. Menyen var den samme tur-retur, og besto av et kaldt måltid som egentlig fortjente mer tid enn flyturen tillot:
- Forrett: sprø grønnsakscrudité av syltede gulrøtter og agurk med ristede hasselnøtter
- Hovedrett: bresaola med tunfiskrøre (ensaladilla), Taleggio-ost og syltede brunskogsopp
- Dessert: mango- og kokosmoussekake med friske blåbær
Rettene ble servert på et plastbrett (kjent fra frokostserveringen på business class interkontinentalt) med ekte porselen, glass og metallbestikk – en etterlengtet oppgradering fra Plus’ pappunivers. Dessverre (og pussig nok) ble det hverken utdelt varme kluter eller duker slik det faktisk ble i starten av SAS Plus’ introduksjon tilbake i 2013.
Jeg rakk akkurat å smake på bresaolaen før flyet begynte nedstigningen mot Kastrup. Naboen nøt et glass champagne på skrå mens vi stupte inn i skylaget. Det er vel det vi kaller express fine dining.
Stress i høyden
Kabinen var travelt bemannet, og selv de mest erfarne flyvertinnene virket som de hadde fått en altfor stram tidsplan. Med femti minutter til rådighet ble måltidet en form for logistisk ballett – vakkert koreografert, men altfor kort. Allikevel må jeg gi SAS honnør: de klarte å skape en følelse av eksklusivitet, selv under tidspress.
For det var noe med atmosfæren – de små glassene, det diskrete suset av en kabin hvor folk faktisk snakket lavt og lett klirrende manøvrerte metallet mot porselenet. Kort fortalt: dette var flere hakk over gamle SAS Plus.
En herre med plassbehov
Turen hjem var en annen historie. Jeg gledet meg til å repetere opplevelsen – ny matopplevelse og samme komfort. Men skjebnen ville det annerledes. På yttersetet hadde jeg fått en middelaldrende, distingvert herremann som åpenbart mente han hadde kjøpt dette setet også.
Han slo ut Financial Times som om han drev et nyhetsbyrå, hengte frakken sirlig opp på armlenet og lot bena skli godt over i min sone. Jeg satt nærmest klemt mot vinduet som om midtsetet var besatt, mens han bredte seg ut med en aura av «jeg flyr business class, jeg».
Forøvrig var det samme reglen på nytt både med mat og servicetid. Jeg hadde kanskje forventet et annet måltid på returflyvningen, slik SAS er gode på interkontinentalt, men den gang ei. Mulig det bare var startproblemer.
Ellers beviser dette at service ikke egentlig kjenner tidsbegrensning. Dette var kanskje i overkant mye på en så kort flytur, men det understreker at alt er mulig så lenge det er vilje til det. Og viljen er omsider tilbake i SAS.
Konklusjon
At SAS igjen tilbyr business class på europeiske ruter, er intet mindre enn gledelig. Produktet føles eksklusivt, med glass og porselen som hører hjemme i en ekte premiumkabin, og det ledige midtsetet gjør en overraskende stor forskjell. Men med kun femti minutter i luften er det knapt tid til å nyte det.
Flyvertinnene gjorde dog sitt ytterste under press, og maten – selv som kaldrett – var både kreativ og frisk. Men overraskelsesmomentet forsvinner fort dersom SAS ikke evner å fornye rettene. Prikken over i-en ville vært om duken og den varme kluten også kom tilbake. Men for all del, dette lover godt.
Min stjernevurdering: 5 av 6.
PS! Nysgjerrig på mer? Sjekk alle mine flyanmeldelser her!
Flere bilder
