En knøttliten lounge som hentet ut fra et slitent Marriott-hotell i USA – med ett unntak.
I Norge har amerikanerne slitt med å få skikkelig fotfeste i hotellmarkedet. I våre naboland har de derimot forsøkt seg med Sheraton i Stockholm og Marriott i København. Kvaliteten pleier ofte å være bedre utenfor USA, spesielt når det gjelder loungen, så mine forventninger var derfor høye.
Med værelse på Club Floor hadde jeg direkte adkomst til loungen. Herlig. Å slippe å ta heisen opp eller ned en etasje bare for å hente seg en brus var utvilsomt behagelig. Og det skulle vise seg å ha flere fordeler idet hors d’oeuvre trådte inn.
Trangt lokale
Lokalet virket å være to hotellværelser slått sammen og gjort om til oppholdsrom. Det var nemlig en av de minste hotelloungene jeg noensinne hadde vært i. To sofagrupper, to spisebord og et par tomannsbord var alt du hadde til rådighet. Selvsagt i tillegg til en stor, ubetjent resepsjon.
Det skulle visstnok gå an å sjekke både inn og ut i loungen, men det så ikke ut til å være operativt så lenge jeg befant meg der. Det eneste personalet jeg så var en vertinne som tuslet rundt og ryddet innimellom. Mulig dette også var resepsjonisten?
Få serveringer
Når det gjaldt serveringer fikk du kun frokost og hors d’oeuvre. Ellers på dagen sto det noen skåler med nøtter fremme til forlystelse. Selvsagt i selskap med et kjøleskap med brus og vann.
Både i buffetområdet og på utgangsdøren sto det skilter med tydelig beskjed: forbudt å ta med seg mat og drikke ut av loungen. Her hadde du altså den åpenbare forskjellen til USA, hvor de setter frem doggybags til å ta med seg mat ut.
Nuvel. Å snike med seg en Pepsi Max til værelset var vel ikke den største forbrytelsen du kunne gjøre, selv om det var unødvendig med slike skilter. Du hverken spiser eller drikker mer selv om du tar med deg godsakene ut.
Meget enkel frokost
Og mange godsaker var det forsåvidt heller ikke. Frokosten var virkelig marginal og bød på et svært begrenset utvalg av pålegg, frukt, brød og varmmat. Jeg fant det jeg skulle, men reisefølget etterspurte kokte egg. Det hadde de ikke, og du måtte ta til takke med pulvereggerøre i stedet.
Om ikke annet var det en solid porsjon bacon tilgjengelig i tillegg til noen frityrstekte potetskiver. Ikke all verden av varmmat uansett. Hvor var bønnene og pølsene? English breakfast kunne du bare drømme om.
Jeg overhørte forøvrig en amerikaner som etterspurte omelett, men han fikk bryskt til svar at det måtte bestilles fra kjøkkenet nede og kom til å bli satt på regningen. Ingen hyggelig beskjed for en gratisjeger.
Tynn hors d’oeuvre
Det ble ikke til at jeg tilbrakte altfor mye tid i loungen, men måtte selvsagt få med meg hors d’oeuvre. Denne åpnet 17:30 og stengte samtidig med loungen rundt 19:00. Det var altså ikke rom for kaker og søtsaker etterpå.
Heller ikke her var utvalget å skryte av. Det sto noen blandede salater fremme flankert av et lite ostefat, druer og innpakket frukt. Av varmmat hadde du dumplings og en annen vegetarisk oppvarmet frossenvare. Dette var faktisk verre enn i USA.
Til tross for den tynne buffeten strømmet det på med folk. Det var så fullt at det nesten løp tørt for ståplasser. En del brøt også reglene og tok med seg maten på værelset. Det var åpenbart attraktivt med hors d’oeuvre. Mange hadde nok håpet å få middagen her, men da skulle du jammen ha en spesiell appetitt. Jeg sto elegant over.
Fri bar
I kontrast til det spiselige var utvalget av flytende langt rausere. I USA koster alkoholen penger og i Europa ellers får du vanligvis kun øl og vin gratis. I Stockholm hadde de tatt skrittet lenger og bød på fri flyt av øl, vin og brennevin.
Selv om det ikke var de mest eksklusive drikkevarene som ble satt frem, gikk det ned på høykant hos de fremmøtte. Som jeg pleier å si: ingenting smaker så godt som det som er gratis.
Få fasiliteter
Av fasiliteter utover det spiselige var det svært lite du fikk plass til i denne bulen. Det sto en halvveis død datamaskin til fornøyelse i en krok, noen aviser og bøker lå fremme samt et utvalg brettspill var å finne i hyllen. Men i det store og det hele måtte du underholde deg selv.
Sistnevnte visste et par amerikanske barn å sørge for ved å oppta den ene sofagruppen sittende dypt begravet i sine iPhoner. Syrlig kom det fra reisefølget at de kunne sittet på værelset i stedet ettersom det tross alt var rift om plassene.
Nei, dette var virkelig ikke et koselig sted å slappe av. Dunkelt og uten utsikt i tillegg ble minimalt med timer tilbrakt i Sheratons lounge.
Konklusjon
Alt i alt en begrenset lounge som bød på det aller mest nødvendige. Lite lokale, lite servering og forbud mot å ta med seg mat og drikke til værelset gjorde dette til en forglemmelig opplevelse ikke verdt å betale ekstra for.
Min stjernevurdering: 3 av 6.
PS! Les hele anmeldelsen av Sheraton Stockholm her!
Video
Flere bilder
